Prosjektet kan gi kunnskap om hvorvidt internettbasert kognitive atferdsterapi kan redusere symptomer hos ungdom med depressive lidelser, og dermed være et kostnadseffektivt og svært tilgjengelig behandlingsalternativ for denne pasientgruppen.

Prosjektet kan gi kunnskap om hvorvidt et psykoedukativt gruppeterapeutisk behandlingsprogram kan redusere symptomer på posttraumatisk stress-syndrom og depresjon hos asylsøkende barn og ungdom.

Prosjektet kan gi ny kunnskap om hvorvidt foreldreveiledning kan resultere i gode foreldreferdigheter, fremme barn og ungdoms mentale utvikling og redusere barn og ungdoms følelsesmessige og atferdsmessige problemer, hos familier som nylig er bosatt i Norge.

Prosjektet vil fremme viktig forskning og innovasjon som skal bidra til å optimalisere tiltak og tilbud i primærhelsetjenesten for det høye antallet skolebarn som lider av eller har symptomer på angst eller depresjon.

Prosjektet kan gi ny kunnskap om hvorvidt internettbasert psykodynamisk terapi og internettbasert kognitiv atferdsterapi kan redusere depressive symptomer hos ungdom med depresjon.

Studien skal undersøke om en kort nettbasert intervensjon (tiltak) for foreldre som selv har angst kan forebygge angst hos barna deres. Studien vil altså evaluere og optimalisere en enkel intervensjon som potensielt kan gi redusert angst hos et stort antall barn.

Studien vil undersøke effekten av en veiledet, nettbasert intervensjon for foreldre til barn med økt risiko for å utvikle angstlidelser. Studien vil gi kunnskap om risikofaktorer og deres mekanismer, og dersom intervensjonen er effektiv kan den utgjøre en modell for identifisering og forebygging av angstlidelser.

Music for Autism (M4A) er det første europeiske forskningsprosjektet som undersøker effekten av musikkterapi for sosial kommunikasjon og deltakelse, livskvalitet og mental helse i tillegg til funksjonell hjernetilkobling og hjernestruktur hos barn med ASD.

Prosjektet skal kartlegge om en kort psykoterapeutisk intervensjon kan redusere selvskading blant ungdom. Prosjektet har stort potensial for utviklingen av tiltak og behandling/forebygging av selvskading og selvmord. Intervensjonen som skal testes ut er innovativ og involverer ungdommene i stor grad.

Prosjektet har fått støtte for å kartlegge effekten av medisin gitt intranasalt (som nesespray) for å bedre sosiale ferdigheter hos ungdom med autismespektrumdiagnoser (ASD). I studien blir tidligere funn fra senteret for fremragende forskning, NORMENT, benyttet i en klinisk intervensjon for å utvikle nye behandlinger. Prosjektet har potensiale til å forbedre klinisk praksis for ungdom med ASD.

Prosjektet har fått støtte for å kartlegge effekten av mentaliseringsbasert terapi (MBT) for å styrke den psykiske helsen til barn i alderen 6-12 år. Evnen til å mentalisere har vist seg å spille en viktig rolle i å styrke barns følelsesregulering og emosjonelle utvikling.

Prosjektet har fått støtte for å kartlegge effekten en seks uker lang internett-levert transdiagnostisk følelsesreguleringsbehandling for ungdom i alderen 12-17 år og deres foreldre. Studiens utgangspunkt er behovet for å finne en måte å hjelpe ungdommer på som søker behandling for milde til moderate (ikke diagnosespesifikke) psykiske problemer i primærhelsetjenesten.

Prosjektet har fått støtte for å kartlegge om Passport-programmet lykkes med å fremme barns evne til å håndtere følelsene sine for å redusere stress, ensomhet og mobbing i løpet av den viktige overgangen mellom barndom og ungdom.

Prosjektet skal gjennomføre en ny studie som evaluerer et skolebasert psykososialt tiltak for ungdom som har høy risiko for å utvikle angst, depresjon eller begge deler. Forskerne skal evaluere om Super Skills for Life (SSL), en psykososial intervensjon som gis av skoleansatte, er egnet til å redusere angst og depresjon og fremme mental helse blant utsatte ungdommer 12-14 år i lavinntektssamfunn i Malaysia.

Støttende foreldre - mestrende barn (SPARCK) er en tverrfaglig og forebyggende foreldreintervensjon rettet mot foreldre med barn i alderen 4 til 12 år med forhøyede, men subkliniske symptomer på angst, depresjon (internaliserende) og/eller atferdsproblemer (eksternaliserende). Innholdet og strategiene i SPARCK er hentet fra ulike teorier for å tilby en mangfoldig verktøykasse som individuelt tilpasses for å møte heterogene brukerbehov.

I dette prosjektet vil NUBU gjennomføre en randomisert effektivitetsstudie med 252 familier som er tilfeldig tildelt enten SPARCK eller vanlig tilbud i førstelinjetjenestene, for å studere potensielle effekter av SPARCK på barns symptomer, oppdragelsespraksis, henvisninger til spesialiserte tjenester og barneverntjenesten, samt på reguleringen av stress hos foreldre og barn, som måles ved kortisol i hår.

Studien skal undersøke bruk av «social prescribing» for å forbygge/redusere ensomhet hos barn og ungdom​. Videre skal studien utvikle en prosess for «social prescribing» i skolene gjennom en pilotstudie med 107 ensomme barn og unge (9-13 år) ved 12 skoler i London, Birmingham og Leeds​

Dersom resultatene av pilotstudien er tilfredsstillende skal effekten av intervensjonen evalueres i en randomisert, kontrollert studie med 316 barn/unge fra 30 skoler​. I tillegg til RCTen skal de undersøke mulige effektmekanismer i en kvalitativ tilleggsstudie, samt gjennomføre en kost-nytte analyse​.

Studien er en del av et større prosjekt som skal undersøke risikofaktorer, samt fremmende og beskyttende faktorer for utvikling av helse og psykisk sykdom hos barn fra 8-18 år, samt effekten av en forebyggende intervensjon for barn i høyrisiko-gruppen​. I den Kavli-støttede delen skal forskerne evaluere effekten av et 3-årig forebyggende og helsefremmende program for barn med høy risiko for å utvikle psykisk sykdom.​ Videre skal studien identifisere risikofaktorer, samt helsefremmende og beskyttende faktorer knyttet til utviklingen av ensomhet og depressive symptomer hos barn i alderen 8-11 år​.

Prosjektet undersøker hvordan tilbakefall av depresjon hos ungdom (16–19 år) kan forebygges gjennom digitale og terapeutledede tiltak. Studien skal teste effekten og kostnadseffektiviteten av en transdiagnostisk intervensjon rettet mot grubling og bekymring – to sentrale risikofaktorer for tilbakefall.

495 ungdommer i bedring fra angst eller depresjon deltar i en randomisert studie med tre grupper: 1) terapeutledet gruppeintervensjon, 2) app-basert program, og 3) kontrollgruppe med kun vurdering. Alle får samtidig ordinær oppfølging. Effekten måles ved antall og tid til tilbakefall over 12 måneder.

Målet er å finne ut om digitale løsninger kan forebygge tilbakefall uten terapeut, og om dette er kostnadseffektivt. Lykkes studien, kan den gi skalerbare tiltak som reduserer belastningen på helsevesenet og forbedrer livskvaliteten for ungdom

ENACT er en norsk forskningsstudie som undersøker effekten av foreldreprogrammet Incredible Years for barn med autisme i alderen 2–6 år. Målet er å styrke foreldres kompetanse slik at de kan støtte barnets utvikling og redusere behovet for offentlige tjenester.

Studien gjennomføres i Bergen, Trondheim og Haugesund, og over 100 av 240 familier er allerede rekruttert siden oppstarten i 2022. Foreldre randomiseres til enten Incredible Years eller standard behandling, og følges i inntil to år.

Prosjektet måler effekter på foreldrestress, barnets fungering og livskvalitet, og inkluderer intervjuer for å forstå hva som virker best for hvem. Målet er å bidra med kunnskap om mer målrettet og effektiv støtte til familier med autisme.

Prosjektet undersøker om deltakelse i organisert idrett kan forbedre skoleprestasjoner hos barn og unge med ADHD, som et ikke-medikamentelt alternativ. Ved å analysere omfattende norske registerdata (2015–2023) om idrettsdeltakelse, ADHD-diagnoser og skoleprestasjoner, skal forskerne kartlegge mønstre og effekter.

Studien bruker avanserte metoder for å finne ut om idrett reduserer fravær, frafall og bedrer karakterer. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Folkehelseinstituttet, ADHD Norge, Norges Idrettsforbund og Mental Helse Ungdom, og kan gi ny kunnskap om idrett som behandlingstilnærming ved ADHD